I ei ei nyleg utforsking av kreativ uttrykk, har kunstner Allen brukt over 100 timar på å perfeksjonere eit unikt visuelt konsept kalla «Théâtre D’Opéra Spatial.» Dette prosjektet involverte ein grundig forbetringsprosess, der Allen nytta over 600 iterasjonar av tekstoppfordringar i Midjourney, eit AI-verktøy utvikla for å generere bilete. Hans reise førte han til å utvikle eit spesifikt oppfordringsspråk, som gjorde det mogleg for han å identifisere kva instruksjonar som effektivt påverka AI sin utdata og kva som ikkje bidrog til hans visjon.
Allen samanliknar sin rolle i denne prosessen med den til ein fotograf som arrangerer eit fotoshoot. Han hevder at hans kreative avgjersler var avgjerande, sidan han selektivt valde kva AI-genererte element han skulle behalde, endre eller forbetre for å tilpasse seg hans opprinnelege idé. Han meiner at denne arbeidskrevjande og stundom frustrerande reisa er eit eksempel på ein form for kunstnarisk opphavsrett som ikkje bør bli nedvurdert av involveringa av AI.
Til tross for at Copyright Office sin posisjon er at berre Midjourney har rettane til det endelege biletet, hevdar Allen at hans omfattande bidrag reflekterer eit betydelig menneskeleg preg. Han trur han har vist tilstrekkeleg kreativitet til å rettferdiggjere opphavsrettsvern. I eit forsøk på å utfordre byråets avgjerd, har Allen kalla inn til ein rettslig gjennomgang, og foreslår at ein nærare vurdering er nødvendig for å verne rettane til kunstnarar som navigerer i kompleksiteten av AI-genererte verk.
Kunst i AI sin tidsalder: Ein kreativ kamp på nytt vurdert
Samansmeltinga av kunstig intelligens og kreativitet reiser betydningsfulle spørsmål om naturen av opphavsrett, intellektuell eigedom, og framtida for kunstnerisk uttrykk. Etter kvart som kunstnarar i aukande grad vender seg til AI som ein samarbeidspartnar, blir det avgjerande å forstå denne dynamikken. Kva betyr det å vere ein kunstnar i ei verd der AI kan generere bilete, musikk, og til og med litteratur? Dette spørsmålet gjenklangar i kunstmiljøet, og krev svar som reflekterer både spenning og uro.
Nøkkelspørsmål og deira svar:
1. Kan AI-genererte verk bli rekna som kunst?
– Mange argumenterer for at kunst må ha si kjelde i menneskeleg erfaring og hensikt, medan andre hevdar at prosessen og resultatet av AI kan utløse emosjonelle reaksjonar og provosere tankar, og dermed kvalifisere det som kunst.
2. Kven eig rettane til AI-generert kunst?
– Dette er framleis eit stridsspørsmål. Noverande opphavsrettslover, som tradisjonelt anerkjenner menneskelege skapande, kan ikkje passe perfekt for AI-genererte verk. Som vist i Allen sitt tilfelle, aukar debatten om opphavsrett og rettar.
3. Korleis påverkar AI den kreative prosessen?
– AI kan fungere som eit verktøy som aukar kreativiteten, og tilbyr nye vegar for utforsking. Men det kan også føre til bekymringar om originalitet, ettersom kunstnarar navigerer den fine grensa mellom inspirasjon og replikkering.
Utfordringar og kontroversar:
Midt i desse spørsmåla dukkar fleire utfordringar og kontroversar opp:
– Ethiske bekymringar: Bruken av AI reiser etiske spørsmål om kjeldene til treningsdataene. Hvis AI er trent på opphavsrettsbeskytta materiale, kan det då faktisk skape noko nytt, eller remikser det berre eksisterande verk?
– Verdien av menneskeleg preg: Som kunstnarar som Allen har demonstrert, er dei kreative avgjerslene gjort av menneske i forberedinga og kurateringa av AI-utganger avgjerande. Likevel, skille mellom menneskeleg kunst og maskinassistanse blir stadig mer utydeleg, noko som får fleire til å stille spørsmål ved betydinga av kunstnarens rolle.
– Marknadspåverknad: Auken av AI-genererte kunstverk påverkar marknaden for tradisjonell kunst. Etter kvart som fleire AI-genererte verk flyter inn i gallerier og nettplattformer, kan verdien av menneskeskapte kunstverk bli utfordra, noko som kan få økonomiske konsekvenser for kunstnarar og galleriar.
Fordelar og ulemper:
Integrasjonen av AI i den kreative prosessen tilbyr både fordelar og ulemper for kunstnarar:
– Fordelar:
–
- Forbetra produktivitet: AI kan akselerere den kreative prosessen, slik at kunstnarar kan utforske fleire iterasjonar av arbeidet sitt utan dei prohibitive timane som tradisjonelt er krevd.
- Utvida kreativitet: Kunstnarar har tilgang til verktøy som kan inspirere nye idear, og blande stilar og sjangrar som kanskje ikkje har blitt vurdert før.
– Ulemper:
–
- Tap av originalitet: Evna til AI til å produsere kunst kan føre til metning, som utfordrar konseptet originalitet og devaluerer dei unike kvalitetane av menneskeskapte verk.
- Opphavsrettsuklarhutar: Mangelen på klare rammer for rettar og eigedom av AI-genererte verk utgjer risikoar for kunstnarar som ved en tilfeldighet kan krenke eksisterande opphavsrettar.
Etter kvart som samfunnet navigerer denne komplekse landskapen, er det avgjerande for kunstnarar, beslutningstakarar og publikum å vere med i pågåande diskusjonar om implikasjonane av AI på kunst. Utviklinga av kunst i AI sin tidsalder er ikkje berre ein kreativ kamp, men også ein kulturell vurdering som vil definere framtida for kunstnerisk uttrykk.
For fleire innsikter om innverknaden av teknologi på kreativitet, kan du besøke Creative Bloq.
The source of the article is from the blog scimag.news